Trening i arbeidsgivers egne lokaler regnes normalt som et rimelig velferdstiltak og er skattefritt for den ansatte. Tilskudd til individuelt medlemskap på et eksternt senter er i utgangspunktet lønnsinntekt. Kostnaden ved et eget rom fordeler seg på areal, utstyr, gulv og ventilasjon, og drift over tid, og det er den siste posten som avgjør om rommet fortsatt brukes om noen år.
Et treningsrom i egne lokaler er skattefritt for de ansatte, i motsetning til medlemskap på treningssenter. Her er reglene, hva et rom koster å drifte, og hvorfor utstyr som virker er det som avgjør om godet blir brukt.
Mønsteret er alltid det samme
En bedrift setter av et rom. Det kjøpes inn en tredemølle, en romaskin, noen manualer og et kabeltrekk. De første månedene er rommet fullt. Så ryker en vaier, og et halvår senere begynner tredemøllen å hakke i beltet. Ingen melder fra, fordi det ikke finnes noen å melde fra til.
To år etter står halve rommet ubrukt, og ledelsen sitter med en investering de ikke helt vet hva de skal gjøre med. Det er ikke utstyret som er problemet. Det er at ingen eide det etter at det var levert.
Skattereglene
Dette er grunnen til at de fleste finner denne artikkelen, så vi tar det først.
Hovedskillet er enkelt: det har stor betydning hvor treningen skjer.
Trening i arbeidsgivers egne lokaler, altså et trimrom på arbeidsplassen, regnes normalt som et rimelig velferdstiltak. Da er det skattefritt for den ansatte. Det er derfor et treningsrom på arbeidsplassen er en helt annen sak enn et klippekort på et senter.
Tilskudd til individuelt medlemskap på et eksternt treningssenter regnes derimot i utgangspunktet som lønnsinntekt. Da kommer skatt for den ansatte og arbeidsgiveravgift for bedriften på toppen.
Det hjelper ikke å legge om på formen. At arbeidsgiver dekker hele medlemskapet, at avtalen tegnes av bedriften og ikke av den enkelte, eller at tilbudet gjelder alle ansatte, gjør det ikke skattefritt. Skattedirektoratet har uttalt at dekning av personlig medlemskap blir skattepliktig for de ansatte selv når tilbudet omfatter alle i bedriften, fordi ordningen da dekker den enkeltes eget behov for trening og ikke er et fellesarrangement.
Det finnes to veier utenom. Den ene er fellesordninger: bedriftsidrett, felles trening i sal og trening i arbeidsgivers egne lokaler. Den andre er forebyggende opplegg for yrkesgrupper med særlig belastende arbeid, og da stilles det strenge krav. Programmet må være tilpasset den enkelte, det må følges opp av fysioterapeut eller tilsvarende fagperson, og det må være en reell sammenheng mellom arbeidssituasjonen og treningen. Et generelt treningskort uten et slikt opplegg faller utenfor.
Fellesvilkåret for hele ordningen er at tiltaket er rimelig og gjelder alle eller en betydelig gruppe av de ansatte. Her er det verdt å merke seg at Skatteetaten bevisst ikke oppgir noen kronegrense. Rimelighet er en rettslig standard, og vurderingen følger det som er vanlig i arbeidslivet. Skatteetaten presiserer samtidig at rimelighetsvurderingen bare har betydning for den ansattes skatteplikt. Arbeidsgivers fradragsrett for kostnadene er en annen vurdering.
Dette er hovedreglene. Situasjonen deres kan ha detaljer som endrer bildet, så sjekk med regnskapsfører før dere lander en ordning. Vi forklarer reglene, vi gir ikke skatteråd. Har dere først et rom, følger det også et ansvar med treningsrommet som er verdt å kjenne til.
Hva et treningsrom koster å ha
Regnestykket folk gjør før de setter i gang handler nesten alltid om utstyr. Regnestykket som avgjør om investeringen holder seg, handler om noe annet.
Kostnadsbildet har fire deler.
Arealet. Rommet koster det kvadratmeteren koster, hver måned, enten det brukes eller ikke. Det er ofte den største posten over tid, og den eneste som er helt forutsigbar.
Utstyret. Engangskostnaden. Den varierer voldsomt med hva slags rom man skal ha, og det er her de fleste bruker tiden sin.
Gulv og ventilasjon. Undervurdert i begge ender. Riktig underlag beskytter både bygget og utstyret, og et rom uten luftskifte blir tomt uansett hvor godt utstyret er.
Drift over tid. Service, slitedeler, utbedringer og den jevne gjennomgangen. Dette er posten ingen setter opp i det opprinnelige regnestykket, og det er den som avgjør om utstyret står der og virker om fem år eller er skiftet ut om tre.
Poenget er ikke at drift er dyrt. Poenget er at et bedriftstreningsrom uten driftsbudsjett er en investering som taper verdi raskere enn nødvendig, og at forskjellen mellom de to utfallene er relativt små beløp i året.
Til sammenligning: NHO anslår, basert på en undersøkelse SINTEF gjorde blant medlemsbedriftene, at én ukes sykefravær koster arbeidsgiver rundt 21 000 kroner i rene ekstrakostnader som produksjonstap og vikarbruk (2024). Muskel- og skjelettlidelser er den største enkeltårsaken til sykefravær og sto for 33 prosent av de tapte dagsverkene i 2024, ifølge NAV. Vi skal ikke påstå at et treningsrom fjerner de tallene, den sammenhengen er omdiskutert i forskningen. Men det er den typen kostnad bedrifter oppgir som formål når de setter av rommet, og da bør rommet i det minste virke.
Det som avgjør om rommet blir brukt
Her er innsikten fra faktiske oppdrag, og den er ganske brutal.
Ødelagt utstyr blir ikke bare stående ubrukt. Det smitter. Når to av seks apparater ikke virker, slutter folk å komme i det hele tatt. Rekkefølgen er alltid den samme: først et apparat, så rommet. Det tar sjelden mer enn noen uker fra det andre apparatet ryker til besøkstallet faller av et stup, og etter det er det uforholdsmessig vanskelig å få folk tilbake, selv når alt er reparert.
Grunnen er enkel nok. Et treningsrom lever på vane. Bryter vanen, må den bygges på nytt, og det koster mye mer enn reparasjonen gjorde. Det er hele argumentet for en fast serviceavtale for treningsrommet.
Tre andre ting går igjen hos rom som faktisk brukes.
Riktig utstyr for antall brukere. Utstyr som er laget for hjemmebruk tåler ikke et rom der tretti personer innom i uken. Det holder en stund, og så gjør det ikke det. Trene på jobben fungerer bare når maskinene er dimensjonert for det de utsettes for.
Nok plass mellom apparatene. Et rom der man må klemme seg forbi noe for å komme til, blir brukt av færre. Det handler like mye om terskel som om sikkerhet.
Et sted å melde fra. Dette er det billigste tiltaket på hele lista og det som oftest mangler. En lapp på veggen med hvem man sier fra til når noe knirker, gjør at feilen blir fanget mens den fortsatt er liten.
Godet virker når utstyret virker
Et ansattgode trening er verdt nøyaktig så mye som bruken av det. Rommet som står der og virker er et velferdstiltak. Rommet der halvparten er ute av drift er en kostnad med dårlig samvittighet festet til seg.
Forskjellen er ikke utstyret. Den er at noen har ansvaret for at det fungerer, og at det finnes et fast intervall for gjennomgang i stedet for en telefon når noe allerede har røket.
Vi jobber på tvers av merker og tar service, vedlikehold og montering for bedrifter i hele dekningsområdet vårt. Har dere et rom som ikke blir brukt slik dere hadde tenkt, er det som regel en teknisk forklaring på det.
Hva koster nedetiden i deres rom?
Regn ut hva et apparat ute av drift koster dere i løpet av et år, både i kapasitet som forsvinner og i utstyr som slites ut før tiden. Regnestykket skjer i nettleseren din, og vi lagrer ingen av tallene.
Spørsmål og svar
Er treningsrom for ansatte skattefritt?
Ja, som hovedregel. Trening i arbeidsgivers egne lokaler regnes normalt som et rimelig velferdstiltak, og da er det skattefritt for den ansatte. Forutsetningen er at tilbudet gjelder alle eller en betydelig gruppe av de ansatte, og at tiltaket er rimelig.
Kan arbeidsgiver dekke treningssenter skattefritt?
Som hovedregel ikke. Tilskudd til individuelt medlemskap regnes som lønnsinntekt, og det gjelder også når arbeidsgiver dekker hele beløpet, tegner avtalen selv og tilbyr den til alle ansatte. Unntakene er fellesordninger som bedriftsidrett og felles trening, og forebyggende opplegg for yrkesgrupper med særlig belastende arbeid, der programmet er tilpasset den enkelte og følges opp av fagperson.
Må treningstilbudet gjelde alle ansatte?
Tiltaket må gjelde alle eller en betydelig gruppe av de ansatte for å regnes som et velferdstiltak. En ordning som bare omfatter enkelte, for eksempel ledelsen, faller normalt utenfor og blir skattepliktig for dem som får den.
Hva koster det å drifte et treningsrom for ansatte?
Kostnaden fordeler seg på areal, utstyr, gulv og ventilasjon, og drift over tid. Utstyret er engangskostnaden de fleste regner på, mens driften er den som avgjør om rommet fortsatt virker om noen år. Det er som regel relativt små årlige beløp som skiller et rom som holder seg fra et som ikke gjør det.
Hvor ofte bør utstyret i et bedriftstreningsrom serves?
For de fleste bedriftsrom er to gjennomganger i året et fornuftig utgangspunkt, med tettere ettersyn på tredemøller og kabelmaskiner. Intervallet bør settes ut fra hvor mange som bruker rommet og hva slags utstyr som står der, ikke etter en fast regel.
Har dere et rom som ikke blir brukt?
Vi tar service, vedlikehold og montering på tvers av merker, og ser på rommet slik det står i dag.
Gymtech Service. Vi holder maskinene i bevegelse.
