Har bedriften, borettslaget eller kommunen et treningsrom, følger det et ansvar med. Tre regelsett griper inn: internkontrollforskriften gjelder virksomheter som omfattes av blant annet arbeidsmiljøloven og produktkontrolloven, arbeidsmiljøloven kommer i tillegg når rommet er et ansattgode, og produktkontrolloven treffer den som tilbyr rommet til beboere eller leietakere. Kravet er ikke bare at utstyret er i orden, men at noen kan vise hva som er kontrollert og når.
Har bedriften, borettslaget eller kommunen et treningsrom, følger det et ansvar med. Her er reglene som gjelder, hva som må dokumenteres, og hvordan et vedlikeholdsregime ser ut i praksis. Gymtech Service holder til i Stavanger og jobber fra Arendal til Bergen.
Det er sjelden apparatet ingen har rørt
En vaier på et nedtrekksapparat ryker ikke uten forvarsel. Den flisner opp over måneder, tråd for tråd, og den gjør det på innsiden av kappen der ingen ser det. Så sitter det en person i setet med hele vektstabelen løftet, og vaieren gir etter.
Det samme gjelder tredemøllen som stopper brått i full fart fordi motorstyringen har fått nok. Begge deler skjer, og begge deler er den typen hendelse der spørsmålet kommer etterpå: hvem hadde ansvaret for at dette apparatet var forsvarlig?
Det spørsmålet har et svar, og det er ikke teoretisk. Ansvaret ligger hos den som eier eller driver lokalet. Det gjelder enten treningsrommet er et ansattgode i en bedrift, et fellesareal i et næringsbygg eller et tilbud til beboerne i et borettslag.
Reglene som faktisk gjelder
Det finnes ingen egen treningsromslov i Norge, og det er nok grunnen til at så mange tror det ikke gjelder noe særlig. Realiteten er at tre ulike regelsett griper inn, og hvilket av dem som veier tyngst avhenger av hvem som bruker rommet.
Internkontroll gjelder de fleste av dere
Internkontrollforskriften, som formelt heter forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter, gjelder virksomheter som omfattes av blant annet arbeidsmiljøloven og produktkontrolloven. I praksis fanger det opp alle som er aktuelle her: en bedrift med ansatte er omfattet gjennom arbeidsmiljøloven, og et borettslag eller et næringsbygg som tilbyr treningsrom til beboere eller leietakere er omfattet gjennom produktkontrolloven. Den krever at farer og problemer kartlegges, at risiko vurderes på det grunnlaget, at det utarbeides planer og tiltak, og at det finnes rutiner for å avdekke og rette opp det som er galt. Kravene skal dokumenteres skriftlig.
Et treningsrom er en del av virksomhetens lokaler. Det finnes ingen unntaksregel som sier at rommet med utstyret i faller utenfor, og internkontrollen er derfor ikke en frivillig øvelse for de spesielt ivrige. Det er den samme plikten som gjelder for stigen i lageret og det elektriske anlegget.
Arbeidsmiljøloven gjelder når rommet er et ansattgode
Er treningsrommet et tilbud til egne ansatte, kommer arbeidsmiljøloven inn i tillegg. Arbeidsgiver har ansvar for at lokaler og innretninger på arbeidsplassen er forsvarlige. Et apparat med en slitt vaier er ikke forsvarlig, og ansvaret forsvinner ikke fordi treningen skjer i pausen eller etter arbeidstid.
Produktkontrolloven er den mest oversette
Det tredje sporet er det færrest kjenner til, og det er samtidig det viktigste for borettslag, sameier og næringsbygg med felles treningsrom.
Produktkontrolloven pålegger den som eier eller leder virksomhet som tilbyr forbrukertjenester å vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge at tjenesten fører til helseskade. En forbrukertjeneste er i lovens forstand en tjeneste som tilbys fysiske personer hovedsakelig utenfor næringsvirksomhet. Forbrukertjenester kom inn i loven ved en lovendring i 2005, da EUs produktsikkerhetsdirektiv ble gjennomført i norsk rett. DSB, som fører tilsyn med området, bruker dykking, rafting, riding, klatring, lekeland og alpinanlegg som eksempler.
Treningsrom står ikke på DSBs eksempelliste, men et rom som stilles til rådighet for beboere eller leietakere faller inn under definisjonen: en tjeneste som hovedsakelig tilbys private brukere. Dette er altså ikke en gråsone som forsvinner fordi styret består av frivillige. Plikten følger den som tilbyr rommet.
Standarden i bakgrunnen
Ved siden av regelverket ligger ISO 20957, den internasjonale standarden for stasjonært treningsutstyr. Del 1 kom i tredje utgave i november 2024. Standarden skiller mellom utstyr som er beregnet for hjemmebruk og utstyr som er beregnet for lokaler der mange har tilgang. Skillet er relevant fordi det er svært vanlig å finne det første i det andre, og det er en av de vanligste årsakene til at utstyr slites i stykker raskere enn eieren hadde regnet med. Vi jobber på tvers av merker og ser dette i nesten alle rom vi kommer til.
Hva som konkret må dokumenteres
Her er oversettelsen fra lovtekst til perm. Risikovurderingen trenger ikke være et tjukt dokument, men den må finnes, den må være skriftlig, og den må være oppdatert.
Innholdet er i praksis dette:
En oversikt over utstyret i rommet, med merke, modell og omtrentlig alder. Uten den vet ingen hva som skal kontrolleres.
En vurdering av hva som kan gå galt på hvert apparat, og hvor alvorlig det ville vært. Et kabeltrekk med vektstabel og en spinningsykkel havner ikke i samme kategori, og de bør ikke behandles likt.
En beskrivelse av hvem som har ansvaret. Navn eller rolle, ikke driftsavdelingen. Dette punktet er det som oftest mangler, og det er også det som først blir etterspurt hvis noe skjer.
Et fast kontrollintervall, og en logg som viser at kontrollene faktisk er gjennomført. Vedlikeholdet er ikke bevist av at man har en avtale, men av at det ligger daterte rapporter i permen.
En avvikslogg der det som ble funnet står oppført, sammen med hva som ble gjort med det og når. Et avvik som er funnet og lukket er en styrke i dokumentasjonen. Et avvik som er funnet og glemt er det motsatte.
Hvor ofte kontrollen bør gjennomføres avhenger av bruken. Et rom med noen få brukere i uken er noe annet enn et fellesrom i et bygg med to hundre leietakere. For de fleste bedriftsrom er to ganger i året et fornuftig utgangspunkt, med hyppigere ettersyn på det som er mest utsatt.
De avvikene vi finner oftest
Dette er ikke en teoretisk liste. Det er det som går igjen når vi går gjennom rom vi ikke har sett før, og rekkefølgen er omtrent slik den ser ut i praksis.
Slitte eller flisete vaiere på kabelmaskiner og nedtrekksapparater. Nesten alltid usynlig fra utsiden, nesten alltid tydelig når man kjenner etter langs hele lengden.
Løse bolter i festepunkter og rammer. Skruer vandrer over tid, særlig på utstyr som brukes med tunge vekter og som får rykk i konstruksjonen.
Manglende eller ødelagt nødstoppsnor på tredemøllen. Snoren er der av en grunn, og den forsvinner fordi den er i veien.
Feil montert utstyr. Ofte satt sammen i all hast av folk som ikke hadde monteringsanvisningen, og som gjorde det så godt de kunne.
For liten avstand mellom apparater. Sikkerheten handler ikke bare om maskinene, men om rommet rundt dem. Man skal komme seg av og på uten å måtte klemme seg forbi noe.
Utstyr som er laget for hjemmebruk plassert i et rom mange bruker. Det holder en stund. Så holder det ikke lenger, og som regel er det da noen sitter i det.
Slik ser et vedlikeholdsregime ut
Poenget med et fast regime er ikke at noen kommer innom av og til. Det er at det finnes et spor.
I praksis er det fire deler. Kontrollene skjer på fast intervall, avtalt på forhånd, ikke når noen husker på det. Gjennomgangen følger en fast liste, punkt for punkt, apparat for apparat, slik at den ikke blir avhengig av hvem som gjør den. Etter hvert besøk foreligger det en skriftlig servicerapport som viser hva som ble kontrollert, hva som ble funnet og hva som ble utbedret. Og avvikene som ikke kunne lukkes på stedet blir loggført og fulgt opp til de er ute av verden. Dette er kjernen i en fast serviceavtale for treningsrommet.
Det siste er verdt å dvele ved. Dokumentasjonen er ikke et biprodukt av servicen. Den er halve leveransen. Et treningsrom som er i god teknisk stand, men der ingen kan vise hva som er gjort og når, dekker ikke internkontrollplikten. Et rom der arbeidet er dokumentert, gjør det.
Vi har flere større rammeavtaler i offentlig sektor og privat næringsliv. Det som går igjen hos dem som har dette på stell, er ikke at de har det dyreste utstyret. Det er at noen eier rutinen.
Usikker på hva som gjelder for deres rom?
Vi tar gjerne en gjennomgang. Vi ser på utstyret, sier hva vi finner, og forklarer hva som bør dokumenteres.
Spørsmål og svar
Hvem har ansvaret hvis noen skader seg i bedriftens treningsrom?
Ansvaret ligger hos virksomheten som eier eller driver lokalet. Er rommet et tilbud til egne ansatte, har arbeidsgiver ansvar for at lokaler og innretninger er forsvarlige, i tillegg til den generelle internkontrollplikten. Ansvaret kan ikke skyves over på den ansatte ved å henge opp et skilt om at trening skjer på eget ansvar.
Gjelder internkontrollforskriften også for et treningsrom?
Ja. Internkontrollforskriften gjelder virksomheter som omfattes av blant annet arbeidsmiljøloven og produktkontrolloven, og det dekker både bedrifter med ansatte og borettslag eller byggeiere som tilbyr rommet videre. Et treningsrom er en del av virksomhetens lokaler. Det betyr at farene skal kartlegges, risikoen vurderes, tiltakene planlegges og det hele dokumenteres skriftlig. Det finnes ingen unntaksregel for treningsutstyr.
Hvor ofte bør treningsutstyr på arbeidsplassen kontrolleres?
Det avhenger av hvor mange som bruker rommet og hva slags utstyr som står der. For et vanlig bedriftstreningsrom er to gjennomganger i året et fornuftig utgangspunkt, med tettere ettersyn på tredemøller, kabelmaskiner og annet som er mest utsatt for slitasje. Intervallet bør begrunnes i risikovurderingen, ikke settes tilfeldig.
Hva må dokumenteres etter en gjennomgang av treningsrommet?
Det bør foreligge en skriftlig servicerapport per besøk som viser hva som ble kontrollert, hva som ble funnet og hva som ble utbedret. Avvik som ikke kunne rettes på stedet skal loggføres med dato og følges opp til de er lukket. Rapportene er det som faktisk viser at internkontrollen fungerer.
Har et borettslag samme ansvar som en bedrift?
Ja, og på ett punkt er ansvaret tydeligere. Et treningsrom som stilles til rådighet for beboerne regnes som en forbrukertjeneste, og produktkontrolloven pålegger den som tilbyr en slik tjeneste å vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge helseskade. At styret består av frivillige endrer ikke på plikten.
Kan vi gjøre kontrollen selv?
Deler av den, ja. Løse bolter og manglende nødstoppsnor finner man uten fagkunnskap, og en enkel egenkontroll mellom besøkene er fornuftig. Slitasje inne i vaiere, motorstyring på tredemøller og belastningskritiske festepunkter krever derimot at noen vet hva de ser etter. Det er også der dokumentasjonen får vekt.
